- Arbeid til alle er jobb nummer én
Da Arbeiderpartiet kom til makten i 2019 ble det bestemt at man skulle opprette et hovedutvalg for arbeid og inkludering. Det har gitt en ny politisk retning på Kristiansandspolitikken.
Av Kai Steffen Østensen
På Rådhuset i Kristiansand forteller Arbeiderpartiets Trond Blattmann og Abdullahi Mohamed Alason fornøyd hvordan den historiske satsingen på arbeid og inkludering blir fremover.
- Det vi legger frem i vårt flertallsbudsjett er ikke bare en satsing på arbeid og inkludering, det er et politisk taktskifte som viser en tydelig politisk retning for Kristiansand. En retning vi ikke tidligere har hatt, forteller leder av Hovedutvalget for arbeid og inkludering, Abdullahi Mohamed Alason.
For i budsjettforslaget som ble vedtatt onsdag kveld ble det satt av flere millioner kroner til satsinger innenfor arbeid og inkludering. Budsjettenigheten er mellom posisjonspartiene Arbeiderpartiet, SV, MDG, Senterpartiet, Rødt, De Uavhengige og Tverrpolitisk Folkeliste. Sammen med Venstre sikrer de flertall for et ambisiøst budsjett det neste året.
- Budsjettet har et tydelig grønt og rødt avtrykk. Vi tar ansvar for tiltakene som skal gjøre noe med klimakrisa vi står i, og vi har en rekke viktige satsinger på tiltak som skal bedre likestilling i kommunen, sikre at hele storkommunen tas i bruk og sørge for at forskjellene mellom folk blir mindre, slår Blattmann fast.
Tiltak for fellesskapet
I forslaget til koalisjonen foreslås det blant annet:
● 10 millioner kroner til heltidsarbeid i kommunen
● 2,5 millioner kroner mer til et lærlingeløft
● 4 millioner kroner til prosjektet Nye mønstre for fattige familier
● 15 millioner kroner til prosjektet Flere i arbeid
- Vår viktigste jobb er å sikre folk tilgang på arbeid. Oppgaveutvalget som tidligere ordfører Harald Furre (H) satt ned, har utarbeidet en rapport som har resultert i ei bystyremelding med klare mål for arbeidet. I hovedsak peker dette arbeidet på at tilgang til arbeid er en av de viktigste faktorene for å få folk ut av fattigdom og inn i fellesskapet. Derfor er kanskje gullhøna i dette budsjettet at vi setter av 15 millioner kroner til å følge opp arbeidet til utvalget, som det er tverrpolitisk enighet om, men som posisjonen tar ansvar for. Nemlig å få flere i arbeid, sier Blattmann.
Partikollega Alason er enig.
- Det er også et av de viktigste forslagene for å sikre en bedre integrering, legger han til.
Forskjellen mellom folk øker i Norge og under valgkampen i fjor ble det lagt frem tall som viste at så mange som 2500 barn vokste opp i vedvarende lavinntektsfamilier.
- Noe av det viktigste vi gjør er å kvalifisere både unge og voksne til arbeid. Det handler like mye om å styrke yrkesfagene og voksenopplæringen, som å gi karriereveiledning og finne alternative utdanningsmuligheter, sier Alason.
Et av tiltakene Trond Blattmann ønsker at Arbeiderpartiet skal jobbe videre med er Jobbhuset.
- Tenk deg at du står utenfor arbeidslivet. Den eneste hjelpen du får er fra NAV. Et enormt system som for mange oppleves som en svær betongvegg. Vi har sett for mange eksempler på at det systemet ikke lykkes med å hjelpe folk tilbake i arbeidslivet. De har for mange regler og forskrifter de må forholde seg til. Det kan jeg si, fordi jeg selv jobber på verdens største NAV-kontor, forteller Blattmann.
Han mener at det er på tide og gi noen handlingsrommet til å prøve ut nye tiltak, uten for mange retningslinjer og forskrifter som må sjekkes av før tiltak kan gjennomføres.
- Skal vi lykkes må vi få på plass et Jobbhus, hvor du som bruker får den hjelpen du trenger må vi tenke mer handling og mindre system. Vi alle tjener på at folk kommer raskest tilbake i jobb. I dag er det slik at de tiltakene som funker best, ofte er siste utvei. Da kan folk ha stått for lenge utenfor arbeidslivet, til at de kommer tilbake igjen. Et Jobbhus skal sette folk i sentrum og ha som mål å bruke de verktøyene som trengs for å få folk ut i en jobb som kan funke for dem, fortsetter han.
I forslag til budsjett er ikke Jobbhuset lagt inn, men det vil bli en del av den budsjettdiskusjonen som må følges opp i prosjektet Flere ut i arbeid.
Fjerner kontantstøtta for å styrke barnehagene
- Vi fjerner også kontantstøtten, som er mye penger. I 2021 får det halvårsvirkning og utgjør en plass mellom 2 og 3 millioner kroner. I løpet av perioden snakker vi om cirka 15 millioner kroner, forteller Alason.
- Når vi gjør dette betyr det at vi flytter penger over på andre viktige tiltak som skal bidra til å styrke familier i Kristiansand. Pengene som har vært brukt på kontantstøtteordningen flyttes i hovedsak over på barnehagene, fortsetter Blattmann.
Politikerne peker på at kontantstøtten ikke bare har vært gitt til dem som har trengt det, og det får man nå ryddet opp. Forslaget fra posisjonen målrettes inn mot de som har minst, og på den måten kan man bidra til å utjevne forskjeller.
- Vi ser at å bare kutte kontantstøtten kan slå uheldig ut for de som har minst fra før. Derfor legger vi inn økte midler til denne gruppen. De får beholde økt barnetrygd ut over sosialstønaden, i tillegg til at vi legger på to ekstra måneder. Det vil treffe de som trenger det mest, fremfor en kontantstøtte som også har finansiert familier som har hatt nok fra før, poengterer Alason.
- Ja, for det må være helt klart: ingen skal tape på vårt prosjekt. Folk skal oppleve at de blir invitert inn i fellesskapet. Og at det fellesskapet skal gi muligheter for å ta utdanning og komme i jobb, legger Trond Blattmann for Alason avslutter.
- Og det er vår viktigste jobb.
Budsjettet ble vedtatt onsdag kveld.