Kjerra foran hesten fra rådmannen

Av Svein Kjetil Stallemo

Et ikke helt utenkelig utfall er at avtalen må bortfalle, men da senere, uten at kommunen må betale erstatning, eventuelt at erstatningen bare omfatter påløpte kostnader, ikke fremtidig tap.

Det er på tide å gjøre ting i riktig rekkefølge – å sette hesten foran kjerra igjen.

Sakens utgangspunkt er relativt enkelt: Dersom avtalen er gyldig står den ved lag med mindre partene blir enige om noe annet. Her er det ikke vanskelig å være enig med professor Johan Giertsen, eller for så vidt representant Launes i forhold til at avtaler som er gyldige skal holdes. Derimot kan det hende at avtalen har kommet i stand uten at man har fulgt tvingende lovregler om utlysningen. I hovedregelen er avtaler inngått i strid med lovregler ugyldige og dermed uten binding og virkning.

Gyldigheten vil i særlig grad bero på ESA sin konklusjon, og begrunnelsen. ESA vil derimot ikke si noe om gyldigheten av avtalen. Dette må kommunen selv få vurdert. I en så viktig sak er det uholdbart ikke å sørge for at juridisk spisskompetanse gjør dette arbeidet for kommunen. Ved alle landets juridiske fakultet på universitetene finnes slik kompetanse. Det handler om å foregripe mest mulig treffsikkert hvordan domstolen vil konkludere dersom saken ender der.

Inntil ESA har konkludert, og spørsmålet om avtalens gyldighet er vurdert, er det derfor prematurt å avgjøre Torvets videre sjebne.

Det finnes bare èn fornuftig videre behandling av saken: Først må man avvente konklusjonen fra ESA. Basert på denne må man få avtalens gyldighet vurdert. Dersom avtalen er ugyldig, kan bystyret velge mellom ny, lovlig utlysning eller parkere hele prosjektet – da uten erstatningsplikt. Dersom avtalen er gyldig, noe det i dag er prematurt å avgjøre, blir parkeringsprosjektet realisert hvis ikke partene blir enige om noe annet.

Et annet uavklart forhold er omfanget av et eventuelt erstatningsansvar. Jeg er overhode ikke i stand til å forstå at en ansvarlig byråkrat tør tallfeste dette nå, nærmest uansett hvilke forbehold han tar. I følge jussprofessorene Jo Hov og Alf Petter Høgberg, og jusprofessor Jan Fridthjof Bernt (i boken “Avtaler med stat og kommune”), legges det til grunn at erstatningsansvar for kommunen ved endret myndighetsutøvelse stort sett bare omfatter kostnader som allerede har påløpt, ikke tap som oppstår i fremtiden. Dersom dette er riktig er de svimlende postulatsummer som nevnes i debatten ikke tatt ut av luften, men av det ytre rom.

Inntil de nødvendige avklaringer foreligger bærer partene selv risikoen for tap som oppstår. I praksis gjelder dette Torvparkering AS. Like klart som at bystyret bør avvente behandling av saken til den er forvarlig opplyst, bør utbygger utsette gravingen. Ikke minst av hensyn til entreprenørene som kan komme i den situasjon at deres pengekrav til slutt må adresseres til et konkursbo uten tilstrekkelig midler.

Svein Kjetil Stallemo

advokat